tag:blogger.com,1999:blog-2067480312662943262024-02-08T03:51:26.318+01:00Post-journalThe blog formerly known as Journal.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.comBlogger63125tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-31501355755559214272009-02-28T20:22:00.003+01:002009-02-28T21:27:29.036+01:00Latterleg pompøs avskilsmeldingAlle ting har ein ende (unnateke pølsa, som har to). Post-journal har no nådd sin logiske konklusjon, og vert nedlagd. Vidare blogging vil kan hende finna stad. Ein annan stad, i så fall.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-74706767581529363112009-02-16T20:12:00.004+01:002009-02-16T21:00:00.939+01:00Loituma, eller finsk Youtube-teaterSom god Ytrebykven er eg glad i finsk folkemusikk, og fann stor fagnad i ein farsott som har herja dutuba i ujamne bølgjer dei siste åra. Det byrja, så vidt eg har kunna bringa på det reine, her, med vokalgruppa Loituma si a capella versjon av den ubegripeleg catchy "Ievan polkka" ("Evas polka"):<br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/4om1rQKPijI&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/4om1rQKPijI&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br />Så, slik det ofte skjer på nettet, oppsto ein underleg, så langt ikkje fullgodt forklart, kopling til japansk anime:<br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/WNDh_tFIHn4&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/WNDh_tFIHn4&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br />Den snurrande purrelauken hadde ein hypnotisk effekt på tallause kreative sjeler rundt om kring i nettverda, noko denne kompilasjonen skulle vera rikeleg prov på:<br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/IvQOnkjuX2s&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/IvQOnkjuX2s&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br />Etter kort tid inntok fenomenet sjølvsagt dei mest avantgardistiske kunstgalleria, her som ein kollektiv performance med homoerotiske over- og undertoner:<br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/Na74Qp_s_Uw&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/Na74Qp_s_Uw&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br />Sidan vart det stille lenge i det alltid fascinerande "related videos"-feltet, inntil denne japanske gitaristen sto fram med sin imponerande lydrette tolking:<br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/AdyFgTtuoQs&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/AdyFgTtuoQs&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br />Og akkurat som den finske teksten fann vegen til Japan, fann det austoverspringande memet heim til Skandinavia og inn i ein, lat oss seia, litt annan musikalsk samanheng:<br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/wCsLTrSjDJQ&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/wCsLTrSjDJQ&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br />For ein Ytrebykven kling det likevel best i originaltapping, frå noko som sterkt minner om ein ukjend folkekomedie, ca. 1952:<br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/sx1vZJSDNHc&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/sx1vZJSDNHc&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object>Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-39149172567240714442009-02-13T02:04:00.003+01:002009-02-13T02:18:17.035+01:00LøysingaDet har ikkje gått skribenten hus forbi at ein <a href="http://www.dagbladet.no/2009/02/12/nyheter/hijab/politiet/4812650/">diskuterer hovudplagg i politiet for tida.</a> Og sidan han er i det sjenerøse hjørnet, tenkte han å presentera løysinga på dilemmaet: Ettersom der ikkje finst noka religion som eksplisitt <span style="font-style: italic;">forbyr</span> folk å gå med hijab, kan ein ganske enkelt påby hovudplagget som ein del av politiuniforma, for alle. Uniforma vert eins, og dei som absolutt må gå med hijab, får lov til det. Dermed skulle både Arne J. og Knut S. vera godt nøgde. For ikkje å snakka om alle dei som synest folk i uniform ser ut som dei prøver å kompensera for noko.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-30114986500796890302009-01-25T15:45:00.002+01:002009-01-25T16:57:07.235+01:00Attende<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlgjpqm2-ZITDuNz9ngj6JVZAGfhgIHyNrrFQptmKoM3_MgtnpUNFZCBkEF9OS1p6Yi4Ae1RtNrGc-sM5MPPUZAyVF22hh8RASlE0uxZ1mOOHQJul2l6fsSPfszSduotrBSGpfC7KdjGU/s1600-h/DSC00608.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 240px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlgjpqm2-ZITDuNz9ngj6JVZAGfhgIHyNrrFQptmKoM3_MgtnpUNFZCBkEF9OS1p6Yi4Ae1RtNrGc-sM5MPPUZAyVF22hh8RASlE0uxZ1mOOHQJul2l6fsSPfszSduotrBSGpfC7KdjGU/s320/DSC00608.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5295243004550776514" border="0" /></a>For ei veke sidan, faktisk, men først i dag fekk eg sett skikkeleg på ho. Allereie er dagen tre timar lang, fuglane har byrja kvitra og den kalde, kvite våren er i gang.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-80640805194513565342009-01-19T10:38:00.004+01:002009-01-19T10:48:41.595+01:00Alt ein ikkje veit...<a href="http://iangarrickmason.wordpress.com/">Ian Garrick Mason</a> skriv interessant og opplysande om somalisk dikting på <a href="http://sanseverything.wordpress.com/2008/12/28/a-land-of-bards/">Sans Everything</a>. Han siterer mellom anna Margaret Laurence, som likna den somaliske krigshøvdingen og diktaren Sayyīd Muhammad `Abd Allāh al-Hasan (1856-1920) med hellenske klassikarar:<br /><blockquote>“The sheer force and sweep of it is sometimes reminiscent of Homer,” she wrote, “whose subject was also tribal war and who described it in similar terms of drama, grandeur, and gore.” Her observation makes one wonder for a moment whether, when seen through the eyes of more powerful and more unified Mediterranean states, the feuding cities of pre-classical Greece might have looked something like Somalia does to us today, as a land of raiders, petty vendettas, and (as an aside) skillful oral poetry.</blockquote>Meir oppsiktsvekkjande, men ikkje mindre gledeleg:<br /><blockquote>(...) in Somalia women’s poetry is not taken as seriously as men’s, and does not normally get memorized or recited beyond small groups of family or friends. Nonetheless, <a href="http://books.google.com/books?id=Mt9lv7Lis6QC&pg=PR13&dq=somali+poetry&as_brr=3#PPA144,M1" target="_self">in 1992</a> they played a key role in averting a nascent civil war by interposing themselves between two sub-clans in Burao and reciting poems meant to tug at the consciences of their brethren. Within days, a ceasefire was achieved.</blockquote>Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-53236250644687416842009-01-12T10:30:00.003+01:002009-01-12T13:26:12.553+01:00Alder ingen hindringI sitt treogtjuande år greide fordundre meg <a href="http://www.flickr.com/photos/larsoh/3018861039/">bilen</a> å passera EU-kontrollen utan andre merknader enn ei gåen lyspære. Ein skulle vel ikkje gleda seg over slikt, bilkøyring er ikkje akkurat berekraftig i eit globalt perspektiv, jamvel om CO2-nøytralisering etter <a href="http://kysten.blogspot.com/2007/01/la-oss-etes-opp-av-avgifter.html">den anerkjende syltetøyglas-metoden</a> er innført i skribenthushaldninga. Men eg er glad i gamle ting som framleis kan brukast. Eg er glad i bruktbutikkar og klede som har gått i arv, antikvariat og <a href="http://nn.wikipedia.org/wiki/Fil:Hand_Beater.jpg">manuelle kjøkkenreiskap</a>. Eg likar ting som let seg reparera. Eg er altså ikkje berre ein rullande fåre for klimaet, men eit vandrande trugsmål mot verdsøkonomien, som jo berre kan halda seg flytande ved at nyare og skjørare ting uavlateleg vert produsert og <a href="http://www.youtube.com/watch?v=EUeMVt3stAo">teke i bruk - og ut av bruk</a>. Difor har eg stor forståing for at verdas regjeringar ilar til med å hjelpa finansnæringa når dei har kuka det til for seg, medan milliardane neppe sit like laust når eg eller Arktis eller den bengalske tigeren slit. For korkje eg, <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Arktis">Arktis</a> eller <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Bengaltiger">den bengalske tigeren</a> bidreg i nemneverdig grad til å halda hjula i gong. Tvert om. Heile tida driv me og legg oss framføre desse hjula, som heldigvis er robuste nok til å rulla vidare over folk og landskap, slik dei har gjort sidan hjulet vart oppfunne ein gong i ei svunnen fortid. Det er sant som dei seier, ein treng ikkje finna opp hjulet på nytt. Me treng berre halda dei i gong.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-68993466907122610372009-01-07T15:14:00.002+01:002009-01-07T15:22:46.711+01:00Allmogen les - og skrivAt romanar på mobilen var populært i Japan, hadde eg for så vidt lese før, men i <a href="http://www.newyorker.com/reporting/2008/12/22/081222fa_fact_goodyear?currentPage=all">The New Yorker</a> fann eg ein ganske interessant og omfattande reportasje om fenomenet som set det i ein slag samanheng. Kort oppsummert: Klassisk trivial- og serielitteratur, produsert online og anonymt, trykt i store opplag og forakta av den litterære offentlegheita. Det interessante, nye, bortsett frå skrivemåten, er samansmeltinga av forfattar- og lesarrollen. Ein populær nettstad for slike romanar har, ifølgje artikkelen, over ein million titlar, dei fleste laga av amatørar og gratis tilgjengeleg. Og det har sjølvsagt òg med skrivemåten å gjera. Her heime har eg inntrykk av at elektronisk litteratur (for å kalla det det) har vore ei sak for avantgarden. Men eg har ei kjensle av at det kjem til å endra seg.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-31460249208383927322009-01-06T22:45:00.004+01:002009-01-06T23:32:01.329+01:00Alfabetet er til endesSjeldan har eg opplevd større glede over eit dikt enn den gongen Liv Lundberg introduserte meg for Inger Christensens <a href="http://www.litteratursiden.dk/sw4012.asp">"Alfabet"</a>. Vel hadde eg lese det før, men dette verket synest bunnlaust om ein gjev seg i kast med det.<br />Så når eg høyrer at <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2849640.ece">Inger Christensen er borte</a>, melder først og framst lysta seg til å endå ein gong å drukna seg i ein tekst stor nok til å bada i, dykka djupt og undrast over alt det fargerike, levande som finst der nede. Og om aldri så komplekst, kor enkelt og trøystande opnar det vel ikkje: "Aprikostrærne findes". Alt vondt i verda synest oppvegd ved konstateringa av dette enkle faktum.<br />"Alfabet" lever ikkje opp til namnet, det ender (med katastrofe) lenge før alfabetet gjer, ute av stand til å følgja opp sin eigen indre logikk, slik menneskelivet alltid ender lenge før det skulle, lenge før det fulle potensialet den enkle byrjinga ber løfte om, er realisert.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-62749702761718641092009-01-06T00:47:00.003+01:002009-01-06T01:45:45.565+01:00Andre kanalarHer om dagen fekk eg ein SMS frå Mads Gilbert. Ikkje direkte, men via kjentfolk som hadde videresend. Innhaldet i SMSen tør vera velkjent, ettersom <a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=535487">fleire riksmedier fekk same meldinga</a>, men det gjorde utvilsamt langt større inntrykk å få situasjonsrapporten frå Gaza oversend så å seia personleg, rett i lomma.<br />Etter så mange år i Nord-Noreg er det ikkje til å undrast over at eg kjenner nokon som kjenner nokon som kjenner Mads Gilbert godt nok til å stå på kontaktlista hans, og jamvel om han sjølv finn det uhaldbart at det ikkje er internasjonal presse til stades, undrast eg om eg ikkje er vel så komfortabel med å få rapporten frå ei kjelde eg veit såpass mykje om. Gilbert er pro-palestinsk, politisk venstreradikal, jobbar som lege og legg på ingen måte skjul på at han ikkje veit anna om situasjonen enn det han kan sjå på sjukehuset og høyra utanfor medan han utfører den lite misunningsverdige, men di meir beundringsverdige jobben han er der for å gjera. Reportarar flest talar frå ein mykje meir uklår ståstad, som var dei allvitande små gudar som svevde over landet dei rapporterte frå. Ja, det hadde vore bra å ha dei der, men eg kjenner på meg at ingen mengd med vegg-til-vegg-rapportering av konflikten kunne vekt same kjensle av medansvar som denne korte meldinga.<br />Her vert eg ikkje invitert til å vera interessert, oppdatert men uengasjert tilskodar. Gjer noko. Gjer meir! skriv Gilbert, og eg trur ikkje eg er åleine om å vegra meg for å ta inn over meg kva slag tilhøve som får ein erfaren feltskjerar til å snakka i såpass store bokstavar.<br />Så kva kan ein gjera? Det er noko handlingslammande ved Israel-Palestina-konflikten, som er så politisk ladd, ikkje berre internasjonalt, men innanriks òg. Det norske, politiske landskapet er på ein eller annan pervers måte blitt forma etter kartet over det heilage landet, og det tek litt mental energi å sjå at der finst noko anna enn for eller mot, at diskusjonen om kven som har rett til å gjera kva, anten ein kallar det sjølvforsvar eller frigjeringskamp, i grunnen er irrelevant for dei fleste av dei som ligg og blør. Ein rettferdig granatsplint gjer ikkje mindre skade enn andre. Den gutungen som vert redda av blodtransfusjonar kan verta ein sjølvmordsbombar eller ein fredsaktivist. Det same kunne han som dei ikkje greide å berga. Men mest sannsynleg prøvde dei berre å leva livet sitt. Finna seg ei jenta å gifta seg med. Ein jobb å trivast med. Noko artig å finna på til helga.<br />Ein kan alltids stilla seg opp og kasta stein på den israelske ambassaden, ein kan alltids <a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6388724">laga songar</a> eller halda appellar. Men det skaffar ikkje anestesi til sjukehusa på Gaza, og fjernar neppe trongen til det, korkje på kort eller lang sikt.<br />Sjølv pungar eg ut nokre ekstra kroner til raudekrossen/raude halvmåne. Dei kan desse tinga, og bryr seg heller lite om kven som har Gud og rettferda på si side. Eg gjer det korkje av sympati for Israel eller Palestina, sjølv om eg har rikeleg av båe delar. Meir, kan hende, for mitt eige samvits skuld, eit motiv som forstyrrande ofte vert mistenkeleggjort. Som om samvitet ikkje var til å stola på. Som om dårleg samvit var ei dygd større enn alt du kan gjera for å letta det.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-8570134208954281352009-01-01T21:28:00.003+01:002009-01-01T21:59:19.128+01:00Alt skal vekkdagen har vore open<br />i fleire timar<br />allereie<br />står det kundar ved disken<br />med tilbodsvarer i hendene<br />eller ting dei vil bytta<br />når eg spør<br />etter kvittering<br />syner dei fram arra<br />på underarmen<br />og dei dårlege tenna<br />lengst bak i overkjeften<br />det er sal<br />og kjøp av seksuelle tenester<br />er forbode frå i dag av<br />seier ho som veit<br />kva som skjer i verda<br />kvar time på timen<br />og tre minutt over<br />kjem vermeldinga<br />ikkje uventa<br />men overraskande<br />som døden<br />uvelkommen<br />og frigjerande<br />skal eg pakka det inn<br />for deg?Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-4127867060228445122008-12-25T16:44:00.003+01:002008-12-26T14:59:38.832+01:00Noughty, noughtyI ein elles <a href="http://women.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/women/the_way_we_live/article5358135.ece">frykteleg artikkel om ny feminisme i Times Online</a> kom eg endeleg over ei god nemning for tiåret me er på full fart ut av: The noughties. Berre eit år att til å finna eit godt, norsk ord.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-57205958761684806152008-12-20T19:46:00.004+01:002008-12-21T17:10:53.520+01:00Noko godt i glasetFredagskvelden vart nytta til årsmøte i VOMWA (Vadsø og Omegn Maltwhiskey-Association), der snåle smakar frå Skye til Islay vart skildra i kreative ordelag til akkompagnement av Robert Burns-songar og stew med sau i. Kveldens høgdepunkt: Ein 25 år gamal dram frå no nedlagde Port Ellen (Islay), med så mykje røyk i aromaen at det er eit under at ikkje brannvesenet rykte ut då korken kom av og så lang ettersmak at ikkje eingong tvilsom grappa kunne ta knekken på han. Fyldig referat med tilhøyrande uskarpe bilete er å finna <a href="http://www.facebook.com/album.php?aid=67625&l=41762&id=606142014">på fjesboka</a>.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-73755566185481353682008-12-20T18:08:00.003+01:002008-12-20T19:46:12.457+01:00Noko fintDet er nok alderen. Eg har vorte så lettrørt. Så då eg sto og såg avslutningsshowet på <a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6370861">Skapande uke</a> (og skuleåret) på Vadsø ungdomsskole på fredag, kjende eg ein aldri så liten klump i halsen.<br />Heile veka har eg og andre folk frå <a href="http://www.hermetikken.no/">fiskebollefabrikken</a> meir eller mindre teke over ungdomsskulen, og elevane har skapt og skapt, i ulike uttrykksgreiner, frå biletkunst til sceneproduksjon, frå videoreportasje til idrott. To økter på to timar kvar dag. Frukost før første økt, lunsj med sceneinnslag imellom. På avslutningsdagen sende me dei ut i byen med produkta sine, før dei kom tilbake til skulen og hadde show. Alt, frå sparkekonkurransen til logoen, er produsert og skaffa til veie av elevane sjølve. Og alle har vore med. Det er der det stikk, tenkte eg på veg attende til kontoret etterpå. Juleavslutningsshow finst overalt, "flinke ungdommar" er det <a href="http://post-journal.blogspot.com/2008/11/rettskrivingsmareritt-vinn.html">ingen mangel på</a>. Men det vert fort nokon som viser kva dei kan, medan andre ser på. Eller let vera. Å oppleva noko som er produsert av <span style="font-style: italic;">alle</span> er noko anna. Ikkje like polert, men til gjengjeld så tettpakka med nervøs, stolt, ungdommeleg energi at gnistane fyk. Dei gjer ikkje berre det dei <span style="font-style: italic;">kan</span>, men det dei <span style="font-style: italic;">vil</span>, og i ein viss forstand det dei <span style="font-style: italic;">må</span>. Ikkje av di lærarane eller me seier at dei må og skal, men av di me har vorte einige om at dette og dette skal me gjera i løpet av dagen eller veka. Dei tek ansvar. Sit fordundre meg og jobbar før me er på plass om morgonen.<br />Sjølv har eg jobba med mediegruppa. Eg veit ikkje heilt kva eg hadde venta. Ikkje dette, i alle fall. Denne enorme energien og viljen til å få ting til, viljen til å ta ansvar og sørga for at ting vert gjort. Det har vore som å surfa store bølgjer. Me endte opp med å drukna fullstendig i reportasjar, bilete og anna stoff kvar einaste dag, endå om me hadde fem kanalar å publisera i. Det kjem til å gå langt ut på nyåret før alt er ute på <a href="http://skapendeuke.no/">nettstaden</a>. Eg synest Kristian summar det opp ganske greit i denne videosnutten, som er snekra saman på ein dag, etter om lag ein halv time med instruksjon i kamerabruk og redigering:<br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/UhOltr2c228&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/UhOltr2c228&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br />Ellers ser eg til mi glede i <a href="http://www.youtube.com/watch?v=Z_QVUhUY3wI&feature=related">den andre videoen</a> som er lagt ut at innendørs <span style="font-style: italic;">parkour</span> er like populært i dag som den gong skribenten sjølv gjekk på ungdomsskulen. Når ein er femten, er ein pult like mykje noko å hoppa over som å sitta ved. No får eg lyst til å øva på håndståande og backflips.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-17859418936295023022008-12-03T22:22:00.002+01:002008-12-03T22:24:53.028+01:00Når alt synest å gå til h......finst der ein slags pervers trøst i slikt som dette:<br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/Tqa9VqiaUgg&color1=0xb1b1b1&color2=0xcfcfcf&feature=player_embedded&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/Tqa9VqiaUgg&color1=0xb1b1b1&color2=0xcfcfcf&feature=player_embedded&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br />(via <a href="http://failblog.org/">Failblog</a>)Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-36410364707299850042008-12-03T16:07:00.003+01:002008-12-03T16:09:56.512+01:00Nansenfyll<div xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">"Pengene er brukt på akkurat det som var hensikten, nemlig et forprosjekt. I dette ligger det både research og en del møtevirksomhet," sier Bjørn Frodahl i Nansenkomiteen i Bærum <a href="http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1554688.ece?jgo=c1_re_right_5">til Dagens Næringsliv</a> etter å vorte presentert for barrekninga frå eitt av møta i komiteen som skulle skaffa eit minnesmerke over Fritjof Nansen til Lysaker: 42 pils, 12 snaps, 11 flasker vin, to flaskar champagne, to liter akevitt og ein halv gammel dansk. Fordelt på seks komitemedlemmer.<br />No har komiteen funne ut at dei vil leggja ned arbeidet som har pågått i fire år, og sendt ei rekning på 64.000 kroner til kommunen for "research"-arbeidet sitt. Forutan ovannemnde barrekning, dreier det seg om åtte middager, eit grillparty og ein konsert med Arve Tellefsen.<br />Eg trur jammen det er på tide å setta opp eit Amundsen-monument her i byen...</div>Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-62103446626355434942008-12-03T00:12:00.002+01:002008-12-03T00:19:13.817+01:00Nok sagt<div xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">Eg har veldig lite greie på økonomi. Det var ikkje eit fag eg hadde på skulen, og det vesle eg kan, er stort sett fruktar av lesing av i beste fall populærfaglege artiklar og den naudsynte vaksenopplæring som følgjer av å verta eigar og drivar av eit firma. Eg kan sjå visse samanhengar, som at når verdien på bustadeigedom fell, går renta på lån til å kjøpa slike opp, ettersom risikoen ved å gje slike lån aukar. Og visse paradoks, som at å auka renta, aukar sjansen for at låntakar må kvitta seg med bustaden eller ikkje greier å innfri lånet (eller båe delar), noko som driv prisen lågare og aukar risikoen endå meir. Det kan synest som om heile det økonomiske feltet er styrt av slike nedadgåande eller oppadgåande spiralrørsler der alt har sin eigen årsak som konsekvens.<br />Men som sagt, eg veit fint lite om økonomi, og det som for meg kan framstå meiningslaust og destruktivt, er kan hende forståeleg for ein som har sett seg djupt inn i materien, slik kaotiske versystem kan verta tildels forutseielege for ein meteorolog med tilgang på enorme mengder data og stor prosessorkraft. Det forrykande finansielle uveret dei siste månadene er kan hende eigna til å så tvil om nett det, ettersom det for dei fleste i ettertid kan synest litt opplagt at det i lengda ikkje ville vera lønsamt å blåsa opp verdiar og rekna framtidig avkastning av inntektsstraumar som var <a href="http://www.portfolio.com/news-markets/national-news/portfolio/2008/11/11/The-End-of-Wall-Streets-Boom?print=true">heilt teoretiske</a> (litt forenkla: Om nokon kjøper og sel vidare eit løpande lån, vert det rekna som likeverdig med at eit nytt låneforhold er etablert, og dermed kan dei same pengane i prinsippet lånast ut i det uendelege).<br />Som sagt, eg har ikkje peiling på økonomi, og har ikkje tenkt å fella dom over desse tinga. Om berre økonomane, særleg tatt i betraktning korleis dei har skjøtta sitt eige felt, kunne gjera det same. Men nei. Økonomar er notoriske fag-imperialistar, som utøver sine teoriar langt utanfor der dei høyrer heime. Det gjer for så vidt andre fagfolk òg, men det får sjeldan så harde og konkrete konsekvensar at ein sosialantropolog meiner noko om bedriftskultur eller ein litteraturvitar noko om krigen i Irak som når ein økonom meiner noko om ein eller annan "marknad" eller"økonomi" (omgrep økonomar likar å nytta om alt som er eit system, anten det faktisk er organisert som ein marknad eller ikkje, til dømes "sjukehusøkonomi", "bokmarknad" og "arbeidsmarknad"), eller aller helst om sjølvaste "økonomien" (som for skribenter innan økonomi gjerne er synonymt med "samfunnet", minus alle menneska i det).<br />Dette handlar ikkje om at ein ikkje skal uttala seg om ting ein ikkje har greie på. Det må økonomane gjerne få halda fram med, slik eg gjerne uttalar meg om økonomi viss eg får sjansen. Men det må då gå an å la vera å høyra på folk som heilt tydeleg ikkje har snøring (meg sjølv inkludert)? Her eit framlegg til avtale (hallo, alle økonomar som er faste lesarar av denne bloggen): Om de sluttar å drukna oss i handelsmetaforar for alt me føretek oss, så skal eg prøva å overtyda meg sjølv at å kjøpa fleire dyre ting eg ikkje har råd til kjem til å gjera jobben min tryggare og framtida betre. Ønsk meg lukke til.</div>Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-27694154621094545772008-11-30T18:48:00.003+01:002008-12-08T00:08:16.270+01:00Rasande fortDet er første søndag i advent. På torget er <a href="http://www.finnmarken.no/bildeserier/article3975122.ece?token=&start=5&serie=0">den styggaste julefurua verda nokon sinne har sett</a> lyst opp av nakne, elektriske pærer, lett melis-snø dryssar over mørke gatar, det er ei veke sidan sola sist var oppe, nesten to månader til ho viser seg att. Kvar vart dette året av, tenkjer eg og blar i gamle notat. 2009 kjem slingrande i slik fart at eg vert redd det kjem til å enda gale. Det er glatt under nysnøen. Bilen min er gammal og manglar både ABS-bremser og elektronisk stabilitetskontroll, og kjølevatnet er frose, så det gjeld å komma seg fort fram så naturen, den litt bitande vinterlufta, kan kjøla han ned før motoren skjer seg. Kjem me til å klara svingen? Kjem me til å kræsja? Passera så nære at den venstre spegelen knusar? Så veit eg i alle fall kva år me skal inn i når me kjem så langt, det er det som har knust spegelen på venstre side fordi det kom så fort rundt svingen, som om det hasta, har dei ikkje sagt "is it 2009 yet?" lenge alt i USA, har det ikkje hasta fælt, jo, det har det, og no er det berre den tiande månaden att. Endå godt han er mellom dei lengste.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-9036925002612382862008-11-29T21:59:00.006+01:002008-11-30T18:44:01.784+01:00Rettskrivingsmareritt vinn songkonkurranse<object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/rKeukwrP0_A&hl=en&fs=1"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/rKeukwrP0_A&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br /><br />Tid for litt lokalpatriotisme, og å skryta på seg talentspeidertalent. <a href="http://www.dagbladet.no/2008/11/29/kultur/grand_prix/tv/3874590/">Vinnarane av nordisk MGP junior</a> er frå nabobygda, og skribenten gav faktisk ut <a href="http://www.traneforlag.no/iboks/Musikk2.html">plate</a> med Agnete Johnsen allereie for nesten tre år sidan. Og vart, som dei fleste, blåst overende av den stemma.<br />(Ovanståande video er for øvrig henta frå <a href="http://www.nrk.no/lydverket/lydverket-videoplayer/">ein serie p3 har laga</a> med akustiske cover-versjonar framørt på ukonvensjonelle plassar. Denne gong altså Karlebotn skule, som forutan å ha avla The Blacksheeps kan skryta på seg ei meir eller mindre nær tilknytning til prinsgemal Behn).<br />Men altså dette namnet. The Blacksheeps. Som alle spør om. Kan dei ikkje engelsk, liksom? (Jo, det kan dei, sikkert mykje takk vera nitid innøving av tekstar frå ulike førebilete). Tilsikta eller ikkje, så er det faktisk ganske fiffig og passande for eit rock'n'roll-ensemble. Heile uttrykket er jo "the black sheep of the family", "familiens sorte får". Og den lett ugrammatiske ekstra s-en er den som oppstår når ein omtalar nokon som ein familie, altså "The Johnsons" for familien Johnson. Så The Blacksheeps skulle, om det tyder noko som helst (noko bandet sjølv fleire gongar har nekta for), tyda familien av dei som ikkje heilt høyrer heime i familien. Midt i rock-mytologien, og like passande for Nesseby, som i same grad som bandet (og songen dei har laga) er eit vegkryss av ulike nasjonalitetar, språk og kulturar. Ikkje heilt norsk, <a href="http://www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article3174455.ece">ikkje heilt samisk</a>, ikkje heilt ein del av familien.<br />Novel. Gratulasjonar er i alle fall på sin plass. Fredag spelar dei her i byen, og eg tenkjer det vert rift om billettene.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-85482366772511517102008-10-27T12:17:00.002+01:002008-10-27T14:26:42.539+01:00Ut med MS<a href="http://www.openoffice.org/">Openoffice</a> er ute i versjon 3.0, på både <a href="http://no.openoffice.org/">nynorsk og bokmål</a>, og skribenten nyttar høvet til endeleg å hiva ut gamal Microsoft-programvare. Outlook er erstatta med ein <a href="http://www.mozilla.com/en-US/products/thunderbird/">Thunderbird</a>/<a href="http://www.mozilla.org/projects/calendar/lightning/index.html">Lightning</a>-kombo som ser ut til å vera himla lettbrukt, og spiller fint i lag med <a href="http://www.rememberthemilk.com/">Remember the milk</a> (for oppgåver) og <a href="http://www.google.com/calendar/">Google kalender</a> (for avtalar). Spent på om det vert noko skikk på mobiltelefon-synkronisering, men det er ikkje aktuelt før ny mobil er skaffa til veges. Det kan ein jo lett finansiera med det som vert spart på å oppgradera Office.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-66669188656356896552008-10-27T11:35:00.003+01:002008-10-27T11:45:54.714+01:00Ut med det gamleEg må innrømma at det forma seg ei lita drope i augekroken ved attsynet med stjerneskipet "Enterpoop" i <a href="http://www.salon.com/comics/opus/2008/10/26/opus/">Opus-stripa denne søndagen</a>. Til helga er det, hevdar B. B., ugjenkalleleg slutt, av grunnar han redegjer for i <a href="http://www.salon.com/books/feature/2008/10/18/opus/">dette intervjuet</a>. Spurt om ikkje satire er nett det me treng i mørke tider, svarar han slik:<br /><blockquote>It's not so much dark times now, as profane and loud. Satire you'll have, oh dear me, indeedy yes. "Vomitous" and "awash" are two words that come to mind. It used to be that everyone would be famous for 15 minutes. How antediluvian. Rather, everyone will now want a satirical YouTube film with 15 megabytes.<!-- spacer --><br />Satire we'll have. Rather, the real dearth in our world will be sweetness, comfort, thoughtfulness and civility. If I could do "Peanuts," that's what I'd be doing. Alas, I've tried. And oh, you get way, way richer.</blockquote>Eg kjem til å sakna Opus. Og minnast Bloom County med glede.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-7439204098814706462008-10-17T21:28:00.004+02:002008-10-18T01:55:42.898+02:00Utanfor agendaenDen gongen eg hadde ein hage, var noko av det første eg gjorde med han, å grava meg ein grønsakshage. Ikkje for nokon annan grunn enn at eg likar å sjå ting voksa og mognast, likar kjensla av å eta noko eg veit noko om.<br />I eit langt, ope og velskrive brev til presidentkandidatane <a href="http://www.nytimes.com/2008/10/12/magazine/12policy-t.html?_r=2&ref=magazine&pagewanted=all&oref=slogin">i The New York Times</a> (registrering trengs visst), tek <a href="http://www.michaelpollan.com/">Michael Pollan</a> til orde for at den sørvende plenen på det kvite huset òg hadde gjort seg godt for ein frukt- og grønsakshage. Pollan, som er professor i journalistikk, med stor interesse for mat, bringer noko så sjeldant som konstruktive framlegg til løysinga på nokre av matproblema verda står overfor (ikkje berre svolt, men òg helseproblem forårsaka av matvanar), og flettar dei elegant saman med problemet med overforbruk av fossil energi. Nøkkelord: Kortreist mat, vekselbruk, færre og betre kaloriar. Han siterer nokre imponerande tal (som at om all landbruksjord produserte på same nivå som økologiske gårder i USA, ville matproduksjonen i verda auka med 50 prosent). Og han er ikkje redd for å gjera seg upopulær:<br /><blockquote>It will be argued that moving animals off feedlots and back onto farms will raise the price of meat. It probably will — as it should. You will need to make the case that paying the real cost of meat, and therefore eating less of it, is a good thing for our health, for the environment, for our dwindling reserves of fresh water and for the welfare of the animals.</blockquote><br />No er landbruket i USA noko annleis enn her, men meir i grad enn i generell innretning, ettersom fleirtalet av politikarar som faktisk tek seg tid til å meina noko om jordbruk her heime (anna enn tal på kor mykje bøndene skal "få"), ønskjer seg større og meir spesialiserte einingar. Dei er på papiret lønsame, mykje på same måte som trålfisket er det:<br /><blockquote>As Wendell Berry has tartly observed, to take animals off farms and put them on feedlots is to take an elegant solution — animals replenishing the fertility that crops deplete — and neatly divide it into two problems: a fertility problem on the farm and a pollution problem on the feedlot.</blockquote><br />På bordet mitt her i skrivestova ligg ein liten folder som kom i postkassa for ein stund sidan, med invitasjon til å kjøpa skrottar av villsau frå bøndene i Nesseby. Dei skrottane er nok allereie solgt, men eg er glad tilbodet er der. Det kostar mindre enn frosne lammekotelettar frå New Zealand, og gjev den ekstra gleda av å skjera kotelettane sjølv frå eit verkeleg, daudt dyr som eg sikkert har sett mange gongar i levande live frå vegen på tur herifrå til Varangerbotn, Tana eller Kirkenes.<br /><br />Oppdatering: Og som ein litt trist kontrast, bringer Aftenpoften <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2719636.ece">to</a> <a href="http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2717582.ece">nye</a> i ei tilsynelatande endelaus rekkje av heilt meiningslause mat og helse-saker på hovudsida si i kveld...Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-18829323243780926202008-10-13T19:37:00.000+02:002008-10-13T23:26:47.052+02:00Ute av driftPostjournalen har lege brakk så lenge at ein nesten skulle tru at skribenten var inne i "ingen kommenterer bloggen min"-krisa. Det er han ikkje. Han har berre ikkje så mykje post å journalføra. Eller jo, han har jo det. Han har til dømes vore <a href="http://www.ordkalotten.no/program/cms/11">ute og reist</a>, og han har <a href="http://www.traneforlag.no/Pages/Kongekrabben.html">gjeve ut bok</a>, han har <a href="http://www.vtf.no/index.php?option=com_content&task=view&id=277&Itemid=36">arrangert idrottsarrangement</a> og feira <a href="http://www.talklikeapirate.com/">den internasjonale snakk som ein pirat-dagen</a>, skifta til vinterdekk og løpt tallause kilometer, så det er vel i grunnen ikkje så rart at han ikkje har så mykje tid til å skriva. Novel. Eg mistenker ingen for å følgja denne bloggen for å vita kva for trivielle hendingar som finn stad i tilveret til skribenten. De vil ha meiningar! Poesi! Djupe tankar! Og det kjem. Ved eit seinare høve. Til så lenge: Ein russisk versjon av gubben og katten.<br /><br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/yjdgI3PBIwU&hl=en&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/yjdgI3PBIwU&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object>Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-10083381032777081192008-08-22T18:27:00.005+02:002008-08-22T18:41:02.985+02:00Omsett<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0Et5eza07z7nPH0SlNAjBof5azzIdex4rciBKLuJaamlwG5acMOdRwSAA9CdDmCfN1OZRgLNCIWWtdBxkWMRrIL9861kEbdiBzzMh4whn1p_6YeWKo_-0L9Jv164oAYY2-D-_iS8YWjc/s1600-h/DSC00560.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0Et5eza07z7nPH0SlNAjBof5azzIdex4rciBKLuJaamlwG5acMOdRwSAA9CdDmCfN1OZRgLNCIWWtdBxkWMRrIL9861kEbdiBzzMh4whn1p_6YeWKo_-0L9Jv164oAYY2-D-_iS8YWjc/s320/DSC00560.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5237380250686426194" border="0" /></a><br />Det er fint, på eit eller anna underleg vis, å sjå seg sjølv omsett til eit språk ein ikkje forstår. Eg ser likevel at omsetjaren har vald transkriberinga "Lasj", som for så vidt passar bra i den her regionen, sjølv om eg kjem frå område med tydelegare r-ar.<br />Antologien <a href="http://www.barentsforlag.com/grenser-fortellinger-fra-barentsregionen.4485709-19494.html">"Grenser"</a> er tilgjengeleg på norsk, òg, frå <a href="http://www.barentsforlag.com/">Barentsforlag</a> eller di næraste <a href="http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3111469&rom=MP">nettbokhandel</a>. Løp og kjøp.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-63013155260239574112008-08-19T01:00:00.003+02:002008-08-22T18:40:24.910+02:00OlympiskSumaren 1984, då dei tungt kaldkrigs-politiserte olympiske leikane gjekk føre seg i Los Angeles, utan skjeggete, austeuropeiske sleggekastarar og 800-meterløparar i kvinneklassene, var skribenten på familieferie på Sørlandet, det var mellom dei første gongane, trur eg, at me tok oss råd til overnatting på hotell, med TV på rommet, og om natten låg eg i halvsvevne og følgde med på Carl Lewis sine bravadar i lag med familiens sakkunnige senior.<br />Fire år seinare forsvann all tillit til eliteidrotten i dragsuget etter kulemuskelmannen Ben Johnson, som vann hundremeteren med ei halv langside og gjekk på den smellen Lewis aldri fekk oppleva. Ikkje lenge etter la eg piggskoa på hylla, eller meir presist i ei eske langt inne i kjelleren, der dei fekk rotna i fred til nokon forhåpentlegvis kasta dei på dør.<br />I år har eg ikkje sett ei einaste TV-sending frå Beijing, men løpt ein god del sjølv og teke til meg stoffar som står på lista, men neppe kan hevdast å vera vidare prestasjonsfremmande. Dessutan har eg arrangert friidrottsstevne på ruinane av det som ein gong var stadion her i byen. Sakte og forsiktig finn eg attende til ei meining i omgrepet friidrott (det er slikt eit vakkert namn, og slik ein vakker idé), og det å ikkje følgja med på sendingane frå Beijing er definitivt ein del av det arbeidet.<br />Oppdatering: Eg må innrømma at eg måtte sjekka <a href="http://www1.nrk.no/nett-tv/ol/spill/verdi/68712">nett-TV-versjonen </a>av Usain Bolt sine sprintløp. Men nektar plent å skriva noko om dei før blodprøvene er analysert.Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-206748031266294326.post-46631741761674770872008-08-13T00:19:00.004+02:002008-08-22T18:42:46.662+02:00OverståttHan har gjort <a href="http://www.varangerfestivalen.no/vide_horisonter_08.htm">sin lille bit</a> for å sørga for at <a href="http://www.varangerfestivalen.no/">Varangerfestivalen</a> vart til for seksogtjuande gong, og er for så vidt nøgd med det. Men ikkje med <a href="http://www.finnmarken.no/">lokalblekka</a>, som tross mannsterk innsats og innleigde krefter ikkje greide meir enn tre konsertmeldingar (i tillegg til, må han skunda seg å leggja til, masse reportasje). Og ja, det svir at hans eige prosjekt ikkje vart funne verdig sakkunnig vurdering. Den æra gjekk til Hiromi Uehara, Sissel Kyrkjebø og Maria João. Eg trur i grunnen ikkje nokon av dei sit og niles konsertmeldingane i nett det her bladet. Akkurat som musikkritikarane i andre blad ikkje akkurat hiv seg på flyet for å få med seg kva Lars O. Haugens orkester eller Ebenezer and the liberators driv på med.<br />Og det er det som svir litt nett no. Det har brygga ein stund, i ulike samanhengar. Konserten fekk rett nok fyldig førehandsomtale, men ingen <span style="font-style: italic;">kritikk</span>. Og korleis i alle dagar skal ein då kunna koma nokon veg, tenkjer han, utan kvalifisert motstand, utan det blikket utanfrå som seier noko meiningsfullt <span style="font-style: italic;">om</span> det som vert gjort, og ikkje berre rapporterer <span style="font-style: italic;">at</span> det vert gjort?<br />Han prøver til og med å innbilla seg at eit grundig slakt ville vore betre enn dette stille skuldertrekket. Men det ville det kan hende ikkje. Det er vel helst når ein har gjort noko ein sjølv synest er bra at ein gjerne vil ha nokon til å seia kor bra det er. Sjølvsagt.<br />Men ikkje berre. Han kjem til å tenkja på kor lite tilfredsstillande det kan vera å få ros hjå sine eigne. Det er slik det er å vera i utkanten, av nasjonen eller av populærkulturen. Ein har sitt eige lille publikum som seier at alt er fint, og så kjem ein til å tenkja: Ja vel, men kva så? Er der ingen som kunne tenkja seg å koma og ropa at keisaren ikkje har klede på? Om ikkje anna, så for at han kunne svara at av og til er det fint å vera naken?Larshttp://www.blogger.com/profile/00253564747180902725noreply@blogger.com1