19. juli 2008

Jomen sa eg smør...

Er det ikkje typisk? I forfjor øydela eg teltet mitt (noko billeg lørv eg kjøpte på koopen i Tana ein gong eg var på tur vestover og sørover), og sidan har eg tenkt at snart må eg sanneleg få meg eit nytt, så eg kan nyta friluftslivet i lenger strekk enn ut og heimatt. Og i dag investerte eg i noko nytt, billeg lørv med betre plass og takhøgd. Men kva skjer? Eg pakkar ut det gamle teltet, og reparasjonsfnatikar som eg er, prøver eg ein gong til å få den bøyelege stanga som er knekt til å henga saman. Og det gjer ho. Så no har eg to telt. Eit stort og eit lite, eller eit lite og eit pittelite, alt ettersom korleis du ser det.

Ingen kommentarer: