4. august 2008

Om viser

Her om dagen kom eg til å omtala Bob Dylan som "USAs svar på Vysotskij", på sitt vis eit kompliment, jamvel om det enno er slik at Dylan er velkjent og Vysotskij relativt obskur. Kan hende er eg påverka av bustaden like ved russegrensa når eg ikkje formulerte det omvendt (altså at Vysotskij på eit vis er ein russisk Bob Dylan). Uansett er det noko med desse to, dei er båe intimt knytte til heimlandet sine tradisjonar, utan å vera bunde av dei, dei er universelle på ein stads-spesifikk eller kultur-spesifikk måte. Eg tenkjer at her i Norden er Bellman slik for svenskane, men ikkje til dømes Taube eller Vreeswijk. Finst der norske visediktarar som er slik? Eg trur nesten ikkje det. Men eg er open for forslag. Uansett nyttar eg høvet til å lenkja til nokre fine augneblikk frå dutuba:


Ingen kommentarer: